”Ord deling eller sær skriving somdet heter”

I vår praksisklasse hadde vi på et tidligere tidspunkt hatt elevene igjennom en test av Carlsten(?). På bakgrunn av gjennomgangen av denne testen så vi at det var nødvendig med litt repetisjon av noen emner, som våre elever hadde en del feil på. De emnene vi måtte bearbeide var: dobbelkonsonant og forenkling av det, I og Y vs. J, sammensatte ord, kj-, skj, sj-lydene osv.

Vi bestemte oss for å lage små verksteder hvor vi kunne ta for oss disse temaene. Fordelingen av temaene mellom oss studenter endte opp med at jeg skulle ta for meg ”sammensatte ord”. I mitt opplegg la jeg opp til at elevene først i fellesskap fikk ordlapper som de kunne lage sammensatte ord av. Den neste oppgaven var et ark med sammensatte ord, som de i kladdeboken skulle dele opp til enkeltord. Siste biten av opplegget var de at de skulle gjøre det motsatte, nemlig å sette sammen ord til sammensatte ord som de fikk utlevert på gruppeverkstedene. Gruppene hadde femten minutter på hvert verksted, noe jeg opplevde som meget kort tid. Introduksjon og samtaletiden tok fort tre til fire minutter, da hadde de bare ti minutter til å jobbe selvstendig på, etter de ti minuttene hadde vi en rask gjennomgang av noen av de ordene de hadde delt opp eller satt sammen.
Dette opplegget viste seg å være nyttig for elevene, de hadde ingen direkte feil og hadde fått en bedre forståelse av at de samme ord betyr forskjellig etter hvordan de er satt sammen, for eksempel ”gammelost og gammel ost, eller sammensatte og sammen satte” (veldig likt ikke sant? nei, veldig forskjellig..). Mens de satt og jobbet hørte jeg noen av elevene ”lytte ut eller lytteut” ordene. Ahh… fonologi tenkte jeg. Merkelig hva en legger merke til og kan sette navn på gitt… :)

Alt i alt, så synes jeg at norskopplegget vårt hadde virket bra på alle gruppene. Det eneste jeg skulle ønske var mer tid, slik at elevene fikk mer mengdetrening fordi dette kan være vanskelig, eller lett og glemme. Mange av oss i voksen alder har fortsatt litt særskrivingstabber av og til, hvordan kan vi da forvente at disse sjetteklassingene, skal mestre dette etter femten minutter med repetisjonstrening? Eller skal vi ikke forvente det i det hele tatt i deres alder?
Selv mener jeg at ting tar tid, og krever stadig repetisjon gjennom hele skolegangen før kunnskapen sitter.

Det som er fint med repetisjon i grupper, er at de sterke elevene kan og bør hjelpe de svake. Ufordringen for de sterke er det at de må tenke og reflektere over temaene. De elevene som er sterkere vil da faktisk få differensiert opplæring ved at de må formidle kunnskapen videre til de andre.