Norsk uke 36

Vi har denne uken hatt forelesninger om barns utvikling av tale og skriftspråk. Talespråket er det vi utvikler først, og vi utvider ordforrådet hele tiden. Senere utvikles skriftspråket ord for ord, som er bygd opp av grafemer (bokstaver), i motsetning til talens fonologiske (lydlige) oppbygging.

Denne ukes forelesninger med Hildegunn har belyst en del temaer, som jeg normalt ikke tenker så mye på i det daglige. Den daglige talen er jo vårt primære språk og som har kommet av seg selv på en måte, tror vi. Dette stemmer jo ikke i det hele tatt, språk kommer ikke av seg selv, det er nøye innlært fra vi er født, vi begynner å kjenne igjen ord som vi ofte hører og etter hvert mønsteret ved disse ordene, tilslutt får vi forståelsen av en setning. Vi bruker talen fra tidlig gurgling til forståelig tale, og vi utvider ordforrådet etter hvert som vi hører og forstår nye ord.
Dialekten vår er jo med på å gi oss identitet og særpreg, når vi som barn skal lære skriftspråket er det nok mange som vil bryte skriftspråknormen med lokale ord og fraser. Det som lett blir feil i skriftspråket er jo rett for talespråket, for eksempel fyllord: mhm, ass, atte, serru, osv, eller når vi slenger på fraser som: det jeg sier er, men atte da atte, for ikke å glemme stumme eller doble konsonanter. Det er nok ikke lett å fatte alle disse reglene når barna skal lære det riktige og korrekte skriftspråket. Det er derfor meget viktig at den som lærer har god kunnskap om språkets regler og hvordan den enkelte elevs dialekt vil påvirke skriveutviklingen. Tenk deg under en forkjølelse at du skal lære barn de nasale bokstavlydene. Et meget godt tips jeg fikk på Briskeby kompetansesenter var at for eksempel, du skal gi en beskjed som noen ikke forstår. I en slik situasjon er det kanskje lurt å omformulere seg i stedet for å gjenta.

Det er mange hensyn å ta for den som er lærer, og det kreves en bred kunnskap om både skrift og talespråk. For min del er dette et område jeg ikke behersker særlig godt, men dog prøver jeg. Kanskje det tar litt lengre tid en det jeg hadde forventet, eller kanskje jeg lærer det først når jeg står midt opp i det. Hvem vet?
Det som er fint å tenke på er at språket utvikler seg hele tiden, ustanselig i bevegelse. Nye ord og normer kommer og går. Nye kommunikasjonsmåter SMS, MSN påvirker språkutviklingen. Alt er i konstant bevegelse, selv mitt indre beveger seg i nye retninger.